Norsk søndagsmesse i Kongsberg

1. lesning Jes 56, 1. 6–7

Så sier Herren: Hold lov og rett og gjør det som rett er! For min frelse er nær, den kommer, og min rettferdighet skal åpenbares. Og de fremmede som har sluttet seg til Herren, som vil tjene Herren og elske hans navn og være hans tjenere, alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, men holder fast ved min pakt, dem fører jeg til mitt hellige fjell og lar dem glede seg i mitt hus der de kan be. Deres brennoffer og slaktoffer skal bli mottatt vel på mitt alter. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.

Responsoriesalme

℟ Lovsyng Herren, alle folk! Gud være oss nådig og velsigne oss, han la sitt åsyn lyse over oss. Dine veier skal kjennes på jorden, din frelse blant folkene. ℟ Måtte folkene juble og synge, for du dømmer jorden med rettferd. Du dømmer folkene med rettsinn, du styrer alle jordens folk. ℟ Måtte folkene takke deg, Gud, alle folkeslag love deg. Gud velsigne oss, all jorden frykte ham. ℟

2. lesning Rom 11, 13-15. 29–32

Brødre, jeg sier dere dette, hedningefødte: Jeg er hedningenes apostel, og jeg holder mitt embede høyt i ære, – men da også i håpet om å vekke mine egne blodsbrødres skinnsyke, og derved frelse noen av dem. For har allerede deres forkastelse betydd verdens forsoning, hva vil det da ikke bety når Gud mottar dem på ny? Det må bli en oppstandelse fra de døde! For Guds gaver og Guds kall tas ikke tilbake. Tidligere var dere opprørske mot Gud, men har nå funnet miskunn, takket være de andres opprør. Og på samme måte har nå også jødene gjort opprør, på grunn av den miskunn som Gud har vist dere, men bare for at også de selv skal bli gjenstand for hans miskunn. For om Gud har sperret alle inne i opprøret, var det for å slutte alle inn i sin miskunn.

Evangelievers

℟ ℣ Allelúia. Jesus forkynte det glade budskap om Riket ℟ og helbredet alle slags sykdommer blant folk. Allelúia.

Evangelium Matt 15, 21–28

På den tid drog Jesus ned mot landet omkring Tyros og Sidon. Da var det en kananeerkvinne der fra egnen, som nærmet seg og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha miskunn med meg! Min datter er så ille plaget av demoner!» Men han svarte henne ikke med et ord. Da gikk disiplene til ham og bad: «Bli ferdig med henne, for hun fortsetter å rope etter oss!» Men Jesus svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn Israels bortkomne får.» Da kom hun og kastet seg ned for ham, og gjentok: «Herre, hjelp meg.» Han svarte: «Det er ikke rett å ta maten fra barna og kaste den for hvalpene.» «Ja, men herre,» sa hun da, «selv hvalpene får spise de smulene som faller fra deres herres bord.» Da svarte Jesus henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk i samme stund.